Kjære Farfar
Ein farfar i livet skulle alle ha, synger Odd Nordstoga, - Og du har så absolutt vært en farfar i livet.
Du har stilt opp for mæ heile tia, tatt mæ med på hyttetur, oppdagelsesferd i fjellet og du har fulgt mæ opp i idrett, til og med når æ fant ut at æ skulle drive med skihopping va du interessert, selv om det var på friidrettsbanen du var ivrigst.
Du har lært mæ å stable ved, for gutta måtte kunne det sa du. Du har lært meg å jukse i kortspill, for det måtte man jo gjør om man skull vinn. Og du gjord det med ett lurt smil
Det er du som har lært mæ å ro båt, etter utallige timer med hamling på Reinsvatne. Det va å i Kveinnbækken æ lært mæ å sætt garn, noe vi ofte gjorde når vi var der. Æ var stort sett med hver gang, men hvis æ ikke var med, så var det for å tjuvtræn i ringkast. For der var du storspæller.
Når vi er inn på garnfiske, så husker jeg du fikk det travel når jeg i en alder av 6-7 år fortalte alle kollegaene til Ella på trygdekontoret at vi bedreiv tyvfiske. Du hadde jo utelatt å fortelle mæ at det var fiskeforbud der vi va, når vi dro på fisketur.
Ei helg på Malm var forholdsvis forutsigbar. Fredags kveld var det grandiosa, varmet i microen. Lørdag var det tur til Prix på Sainna for levering av tippekupongen vi hadde fylt ut sammen. Æ e fortsatt usikker på om nånn av oss hadd peiling på fotbaill, men æ har inntrykk av at det ramla inn en gevinst innimellom.
I gangen på Prix sto det ett kronespæll. Skull ikke forbaus mæ om du var norgesmester i kronespæll, for der kom det som oftest ut meir peng enn vi putta på, og en liten tur på butikken for levering av tipping tok oftest mang tima. Både på grunn av kronespællet, men å for at du møtt kjentfolk uansett korr du snudd dæ.
Farfar, for mæ va du en farfar som alltid va te stede, du va nyskjerrig og interesert. Du va alltid i godt humør og smile ditt speila godheta di.
Savnet blir stort, Hæls Pappa
Ååå kag har många härliga minnen från Malm då jag hälsade på mormor. Knut är en av dem alla, jag vet att jag var och gjorde bus, ställde massor av frågor och att huset där Knut bor alltid har funnits där sommar som vinter. Kommer även ihåg allt gott fikabröd som serverades ✨ Se nu till att ha det alldeles fantastiskt med mormor & morfar och var beredd på att duka upp fikabrödsbordet om ca 52 år för då kommer jag och är vansinnigt sugen på kaffe ☀️✨
Jeg minnes morfar som en raus, positiv, munter, ærlig og veldig tilstedeværende mann. Han var jo veldig redd for å gå glipp av moroa og var oftest sist i seng på selskap, når han hadde fått snakka med alle og dansa den siste dansen. Morfar var en veldig sosial fyr, med et lysende Glimt i øyet, og det var lett å kjenne at han storkoste seg når han fikk være sammen med flokken sin, store som små.
At jeg skulle få besøk av morfar, Ella og tante Jorid (Bartnes) da jeg bodde i USA i 2008, hadde jeg ikke trodd! Men, joda - Kirsti (storesøster) tok de med seg over dammen og vi hadde nesten 14 dager sammen i herlige Florida. Morfar kjøpte seg cowboy-hatt, selvfølgelig!
Rastløsheten og det ivrige genet (maur i rompa!) har jeg nok arvet av Knut - og glad i å fotografere er jeg også, akkurat som morfar. Selv om han nok var en bedre repporter enn meg:) For mine barn var morfar en veldig god oldefar, sammen med oldemor Ella - de ville ha besøk så ofte som mulig og selv om vi ikke fikk besøkt så hyppig som jeg skulle ha ønsket, har jeg utrolig mange gode minner fra alle stunder sammen - på Malm, på hytta i Kveinbekken, på Mære og overalt der storfamilien møttes.
Hjertet blir aldri fullt og vi kommer til å bære morfar med oss i hjertene våre, for alltid❤️
Camilla, Beck og Levi
Jeg vil huske Knut som en snill mann og en god nabo i korea og jeg traff Knut og Ella på Høvringen da jeg jobba der sommeren 83 og 84 .En gang på 70 tallet hadde Knut en rød saab og jeg og Kirsti fikk være med på en kjøretur til Ressemmåsen, jeg var 9 år og Kirsti 6 år, Kirst som var så lita fikk plass på hatthylla i bakruta og der lå hun og kosa seg under turen.Knut var alltid blid og trivelig, jeg var også med på hytta ved Reinsvatnet i steinkjer og Holden. Minnene lever videre.Fred over ditt minne.
Du minnes i kjærlighet, takk for den du var for oss. Vi savner deg, din stemme og latter.
«Ved Rondane
No ser eg atter slike fjell og dalar,
som deim eg i min fyrste ungdom såg,
og sama vinden heite panna svalar,
og gullet ligg på snjo som før det låg.
Det er eit barnemål som til meg talar
og gjer meg tankefull men endå fjåg.
Med ungdomsminne er den tala blandad:
Det strøymer på meg så eg knapt kan anda.
Ja, livet strøymer på meg som det strøymde,
når under snjo eg såg det grøne strå.
Eg drøymer no, som før eg alltid drøymde,
når slike fjell eg såg i lufti blå.
Eg gløymer dagsens strid, som før eg gløymde,
når eg mot kveld av sol eit glimt fekk sjå.
Eg finner vel eit hus som vil meg hysa,
når soli heim til notti vil meg lysa.»