Adrian Nonstad

Kjære Kjæreste Adrian. Du vår kjæreste lillegutt. Du e ikke meir, værden e som et stort vakum, framtia e et værdifullt liv fattiar. Nå så ufattelig at du ikke leve meir, at du aldri vil kunna kjenn varmen fra sola, klæmman vi vil gi dæ og kjærligheten som vi all har for dæ, det e så vont at vi heng bare i sømman av minne om dæ. Hjærte og sjel donke i smærte i viten om at vi aldri kan hold dæ igjæn. Du vil alltid minnes som ein god, snill, flink og omsorgsfull gutt, som har hjærte vårt for alltid. Gla i dæ. Glad og omsorgsfull. Leika med all - inkluderende. Så lykkelig ætte ein dag på byen - med ein pokemonpakke i lomma på tur heim. Bioniclefigura vart satt sammen på rekordtid - igjen og igjen på forskjellige måter. Søppelbilen vart den første fasinasjonen - så fulgte godstog og gravemaskiner. Vi sto i timesvis - i årevis, fer at den gleden skoll bli ivaretatt. Aktiv i leik ute, heile året. Aktiv i leik inne - alein eller sammen me venner. Søskenkjærlighet: ein liten ein å kos me, bli irritert på, vær "ækstramamma" fer. Turan te Surnadal og Mimmi va ett høydepunkt, uansett årstid. Å va bæstekompisen me, va lykken fullkommen. "Høttabåten" hos bestemor og bestefar: så mang fantastiske helga og daga vart tilbrakt der sammen me pappa. Lørdagskaffen på "gammelobsen" - så vikti å kom før butikken åpna. Stå i kø sammen me alt folket ga glede i ein liten kropp - og så is da, mens pappa tok den kaffen. Turan te Flatanger/Kvaløysæter, å det vi kalle "Firkanthølet". Aktiv ja - turna overalt, sjøl på fotballbanen. Ungdomsskolen og Beitstad Konkurranseturn. Trening 3 ganga i uka - turneringa og utfordringa, før knærne vart fer vond. Da vart styrketræning det som vart tydd te, å d vart træna 3 te 5 ganger i uka alle år seinar, så Care treningssenter har vært ein viktig del av livet. For "mørket" tok over den glade gutten vår - depresjonens kalde arma stramma godt, å holdt læng. Vi fikk hjølp, men den største jobben mått gjøres sjøl. Gode samtaler med søstre, om ka livet e - å konj vær. Dataspillan Minecraft og Team Fortress 2 va favoritta. Det vart spilt me vennegjengen - den hærlige gjængen som har holdt sammen fra barneskolen og hit. Håpet vårt e at dkk vil fortsætt å ta vare på vænnskapet. Kjæresta gjænnom åran ble vænner - gjengen vart bare utvida. Det e godt fer oss som foreldre å vit. Alltid me musikk på øret - å spilt på keyboard og piano, gitar å det siste året. Laga musikk på data har blitt gjort fra ungdomsskoletrinn – alein, å sammen me vænnan. I 4 år va det vasking på varmebassenget på Egge, gjennom Saniteten. 6 kvella i uka, unntatt ferier. Det va både fint og irriterende, lommepenger og ansvar, godt i ei tung tid. Så takk te Saniteten for tilliten gjennom herre åran - jobben vart satt pris på. Turen te Irland - ein fantastisk tur der vi opplevd så my å kom så nært kvaranner. Gløden i blikket kom sakte, men sikkert tebake. Vi har mintes, snakka, å planlagt næste tur - Skottland. Den turen bli uten Adrian - men den ska gjennomføres. Ett minne for livet - lev livet! I sommer kom Erke inn i livet vårres, gjænnom Team Fortress 2. Glede, glød og ønske om å gjør meir enn å ha ett friår, kom ganske fort - å det ble runder på byen med CV og søking på jobb. Spar Amfi og Nordli vart arbeidsgivera - å trivselen va stor. Men - planen va å reis te Kasakhstan i jula, å bli ein måned. Å arbeidsplassan va raus nok te å gi rom fer det. Tross all tvil, usikkerhet og alt ett mamma- og pappahjerte kan føl, vil vi aldri anger fer at Adrian fikk tatt den her reisa. Kjærlighet i kvar fiber i kroppen - glede og glød fylt gutten vårres igjæn. Samtalan vi hadd - Adrian va så lykkelig! Ei uke me halsvondt, uten å ta kontakt me lege. Kæm skoll konj tru at herre vart slutten på live te gutten vårres. No må vi bare vent, vent på svar, vent te vi får gutten vårres heim te Norge. Så får vi all ta farvel med Adrian den dagen det bli begravelse - å vi håpe at all som ønske å kom i kirka, gjør det. Vi vil minnes ein gutt som har følt alt som kan føles i sitt unge liv - men Adrian va lykkelig i hjærtet sitt da det slutta å slå - vi som står igjæn får husk det.