Vår sønn, bror, onkel, barnebarn, tante- og onkelbarn, søskenbarn, venn og kjæreste
Kjære Kjæreste Adrian.
Du vår kjæreste lillegutt. Du e ikke meir, værden e som et stort vakum, framtia e et værdifullt liv fattiar.
Nå så ufattelig at du ikke leve meir, at du aldri vil kunna kjenn varmen fra sola, klæmman vi vil gi dæ og kjærligheten som vi all har for dæ, det e så vont at vi heng bare i sømman av minne om dæ.
Hjærte og sjel donke i smærte i viten om at vi aldri kan hold dæ igjæn.
Du vil alltid minnes som ein god, snill, flink og omsorgsfull gutt, som har hjærte vårt for alltid.
Gla i dæ.
Glad og omsorgsfull. Leika med all - inkluderende. Så lykkelig ætte ein dag på byen - med ein pokemonpakke i lomma på tur heim. Bioniclefigura vart satt sammen på rekordtid - igjen og igjen på forskjellige måter.
Søppelbilen vart den første fasinasjonen - så fulgte godstog og gravemaskiner. Vi sto i timesvis - i årevis, fer at den gleden skoll bli ivaretatt. Aktiv i leik ute, heile året. Aktiv i leik inne - alein eller sammen me venner.
Søskenkjærlighet: ein liten ein å kos me, bli irritert på, vær "ækstramamma" fer.
Turan te Surnadal og Mimmi va ett høydepunkt, uansett årstid. Å va bæstekompisen me, va lykken fullkommen.
"Høttabåten" hos bestemor og bestefar: så mang fantastiske helga og daga vart tilbrakt der sammen me pappa.
Lørdagskaffen på "gammelobsen" - så vikti å kom før butikken åpna. Stå i kø sammen me alt folket ga glede i ein liten kropp - og så is da, mens pappa tok den kaffen.
Turan te Flatanger/Kvaløysæter, å det vi kalle "Firkanthølet".
Aktiv ja - turna overalt, sjøl på fotballbanen.
Ungdomsskolen og Beitstad Konkurranseturn. Trening 3 ganga i uka - turneringa og utfordringa, før knærne vart fer vond.
Da vart styrketræning det som vart tydd te, å d vart træna 3 te 5 ganger i uka alle år seinar, så Care treningssenter har vært ein viktig del av livet.
For "mørket" tok over den glade gutten vår - depresjonens kalde arma stramma godt, å holdt læng. Vi fikk hjølp, men den største jobben mått gjøres sjøl. Gode samtaler med søstre, om ka livet e - å konj vær.
Dataspillan Minecraft og Team Fortress 2 va favoritta. Det vart spilt me vennegjengen - den hærlige gjængen som har holdt sammen fra barneskolen og hit.
Håpet vårt e at dkk vil fortsætt å ta vare på vænnskapet. Kjæresta gjænnom åran ble vænner - gjengen vart bare utvida. Det e godt fer oss som foreldre å vit.
Alltid me musikk på øret - å spilt på keyboard og piano, gitar å det siste året. Laga musikk på data har blitt gjort fra ungdomsskoletrinn – alein, å sammen me vænnan.
I 4 år va det vasking på varmebassenget på Egge, gjennom Saniteten. 6 kvella i uka, unntatt ferier. Det va både fint og irriterende, lommepenger og ansvar, godt i ei tung tid. Så takk te Saniteten for tilliten gjennom herre åran - jobben vart satt pris på.
Turen te Irland - ein fantastisk tur der vi opplevd så my å kom så nært kvaranner. Gløden i blikket kom sakte, men sikkert tebake. Vi har mintes, snakka, å planlagt næste tur - Skottland. Den turen bli uten Adrian - men den ska gjennomføres. Ett minne for livet - lev livet!
I sommer kom Erke inn i livet vårres, gjænnom Team Fortress 2. Glede, glød og ønske om å gjør meir enn å ha ett friår, kom ganske fort - å det ble runder på byen med CV og søking på jobb. Spar Amfi og Nordli vart arbeidsgivera - å trivselen va stor. Men - planen va å reis te Kasakhstan i jula, å bli ein måned. Å arbeidsplassan va raus nok te å gi rom fer det. Tross all tvil, usikkerhet og alt ett mamma- og pappahjerte kan føl, vil vi aldri anger fer at Adrian fikk tatt den her reisa. Kjærlighet i kvar fiber i kroppen - glede og glød fylt gutten vårres igjæn. Samtalan vi hadd - Adrian va så lykkelig!
Ei uke me halsvondt, uten å ta kontakt me lege. Kæm skoll konj tru at herre vart slutten på live te gutten vårres. No må vi bare vent, vent på svar, vent te vi får gutten vårres heim te Norge. Så får vi all ta farvel med Adrian den dagen det bli begravelse - å vi håpe at all som ønske å kom i kirka, gjør det. Vi vil minnes ein gutt som har følt alt som kan føles i sitt unge liv - men Adrian va lykkelig i hjærtet sitt da det slutta å slå - vi som står igjæn får husk det.
Kjære Kjæreste Adrian.
Du vår kjæreste lillegutt. Du e ikke meir, værden e som et stort vakum, framtia e et værdifullt liv fattiar.
Nå så ufattelig at du ikke leve meir, at du aldri vil kunna kjenn varmen fra sola, klæmman vi vil gi dæ og kjærligheten som vi all har for dæ, det e så vont at vi heng bare i sømman av minne om dæ.
Hjærte og sjel donke i smærte i viten om at vi aldri kan hold dæ igjæn.
Du vil alltid minnes som ein god, snill, flink og omsorgsfull gutt, som har hjærte vårt for alltid.
Gla i dæ.
Glad og omsorgsfull. Leika med all - inkluderende. Så lykkelig ætte ein dag på byen - med ein pokemonpakke i lomma på tur heim. Bioniclefigura vart satt sammen på rekordtid - igjen og igjen på forskjellige måter.
Søppelbilen vart den første fasinasjonen - så fulgte godstog og gravemaskiner. Vi sto i timesvis - i årevis, fer at den gleden skoll bli ivaretatt. Aktiv i leik ute, heile året. Aktiv i leik inne - alein eller sammen me venner.
Søskenkjærlighet: ein liten ein å kos me, bli irritert på, vær "ækstramamma" fer.
Turan te Surnadal og Mimmi va ett høydepunkt, uansett årstid. Å va bæstekompisen me, va lykken fullkommen.
"Høttabåten" hos bestemor og bestefar: så mang fantastiske helga og daga vart tilbrakt der sammen me pappa.
Lørdagskaffen på "gammelobsen" - så vikti å kom før butikken åpna. Stå i kø sammen me alt folket ga glede i ein liten kropp - og så is da, mens pappa tok den kaffen.
Turan te Flatanger/Kvaløysæter, å det vi kalle "Firkanthølet".
Aktiv ja - turna overalt, sjøl på fotballbanen.
Ungdomsskolen og Beitstad Konkurranseturn. Trening 3 ganga i uka - turneringa og utfordringa, før knærne vart fer vond.
Da vart styrketræning det som vart tydd te, å d vart træna 3 te 5 ganger i uka alle år seinar, så Care treningssenter har vært ein viktig del av livet.
For "mørket" tok over den glade gutten vår - depresjonens kalde arma stramma godt, å holdt læng. Vi fikk hjølp, men den største jobben mått gjøres sjøl. Gode samtaler med søstre, om ka livet e - å konj vær.
Dataspillan Minecraft og Team Fortress 2 va favoritta. Det vart spilt me vennegjengen - den hærlige gjængen som har holdt sammen fra barneskolen og hit.
Håpet vårt e at dkk vil fortsætt å ta vare på vænnskapet. Kjæresta gjænnom åran ble vænner - gjengen vart bare utvida. Det e godt fer oss som foreldre å vit.
Alltid me musikk på øret - å spilt på keyboard og piano, gitar å det siste året. Laga musikk på data har blitt gjort fra ungdomsskoletrinn – alein, å sammen me vænnan.
I 4 år va det vasking på varmebassenget på Egge, gjennom Saniteten. 6 kvella i uka, unntatt ferier. Det va både fint og irriterende, lommepenger og ansvar, godt i ei tung tid. Så takk te Saniteten for tilliten gjennom herre åran - jobben vart satt pris på.
Turen te Irland - ein fantastisk tur der vi opplevd så my å kom så nært kvaranner. Gløden i blikket kom sakte, men sikkert tebake. Vi har mintes, snakka, å planlagt næste tur - Skottland. Den turen bli uten Adrian - men den ska gjennomføres. Ett minne for livet - lev livet!
I sommer kom Erke inn i livet vårres, gjænnom Team Fortress 2. Glede, glød og ønske om å gjør meir enn å ha ett friår, kom ganske fort - å det ble runder på byen med CV og søking på jobb. Spar Amfi og Nordli vart arbeidsgivera - å trivselen va stor. Men - planen va å reis te Kasakhstan i jula, å bli ein måned. Å arbeidsplassan va raus nok te å gi rom fer det. Tross all tvil, usikkerhet og alt ett mamma- og pappahjerte kan føl, vil vi aldri anger fer at Adrian fikk tatt den her reisa. Kjærlighet i kvar fiber i kroppen - glede og glød fylt gutten vårres igjæn. Samtalan vi hadd - Adrian va så lykkelig!
Ei uke me halsvondt, uten å ta kontakt me lege. Kæm skoll konj tru at herre vart slutten på live te gutten vårres. No må vi bare vent, vent på svar, vent te vi får gutten vårres heim te Norge. Så får vi all ta farvel med Adrian den dagen det bli begravelse - å vi håpe at all som ønske å kom i kirka, gjør det. Vi vil minnes ein gutt som har følt alt som kan føles i sitt unge liv - men Adrian va lykkelig i hjærtet sitt da det slutta å slå - vi som står igjæn får husk det.
Vår sønn, bror, onkel, barnebarn, tante- og onkelbarn, søskenbarn, venn og kjæreste
Kjære Kjæreste Adrian.
Du vår kjæreste lillegutt. Du e ikke meir, værden e som et stort vakum, framtia e et værdifullt liv fattiar.
Nå så ufattelig at du ikke leve meir, at du aldri vil kunna kjenn varmen fra sola, klæmman vi vil gi dæ og kjærligheten som vi all har for dæ, det e så vont at vi heng bare i sømman av minne om dæ.
Hjærte og sjel donke i smærte i viten om at vi aldri kan hold dæ igjæn.
Du vil alltid minnes som ein god, snill, flink og omsorgsfull gutt, som har hjærte vårt for alltid.
Gla i dæ.
Glad og omsorgsfull. Leika med all - inkluderende. Så lykkelig ætte ein dag på byen - med ein pokemonpakke i lomma på tur heim. Bioniclefigura vart satt sammen på rekordtid - igjen og igjen på forskjellige måter.
Søppelbilen vart den første fasinasjonen - så fulgte godstog og gravemaskiner. Vi sto i timesvis - i årevis, fer at den gleden skoll bli ivaretatt. Aktiv i leik ute, heile året. Aktiv i leik inne - alein eller sammen me venner.
Søskenkjærlighet: ein liten ein å kos me, bli irritert på, vær "ækstramamma" fer.
Turan te Surnadal og Mimmi va ett høydepunkt, uansett årstid. Å va bæstekompisen me, va lykken fullkommen.
"Høttabåten" hos bestemor og bestefar: så mang fantastiske helga og daga vart tilbrakt der sammen me pappa.
Lørdagskaffen på "gammelobsen" - så vikti å kom før butikken åpna. Stå i kø sammen me alt folket ga glede i ein liten kropp - og så is da, mens pappa tok den kaffen.
Turan te Flatanger/Kvaløysæter, å det vi kalle "Firkanthølet".
Aktiv ja - turna overalt, sjøl på fotballbanen.
Ungdomsskolen og Beitstad Konkurranseturn. Trening 3 ganga i uka - turneringa og utfordringa, før knærne vart fer vond.
Da vart styrketræning det som vart tydd te, å d vart træna 3 te 5 ganger i uka alle år seinar, så Care treningssenter har vært ein viktig del av livet.
For "mørket" tok over den glade gutten vår - depresjonens kalde arma stramma godt, å holdt læng. Vi fikk hjølp, men den største jobben mått gjøres sjøl. Gode samtaler med søstre, om ka livet e - å konj vær.
Dataspillan Minecraft og Team Fortress 2 va favoritta. Det vart spilt me vennegjengen - den hærlige gjængen som har holdt sammen fra barneskolen og hit.
Håpet vårt e at dkk vil fortsætt å ta vare på vænnskapet. Kjæresta gjænnom åran ble vænner - gjengen vart bare utvida. Det e godt fer oss som foreldre å vit.
Alltid me musikk på øret - å spilt på keyboard og piano, gitar å det siste året. Laga musikk på data har blitt gjort fra ungdomsskoletrinn – alein, å sammen me vænnan.
I 4 år va det vasking på varmebassenget på Egge, gjennom Saniteten. 6 kvella i uka, unntatt ferier. Det va både fint og irriterende, lommepenger og ansvar, godt i ei tung tid. Så takk te Saniteten for tilliten gjennom herre åran - jobben vart satt pris på.
Turen te Irland - ein fantastisk tur der vi opplevd så my å kom så nært kvaranner. Gløden i blikket kom sakte, men sikkert tebake. Vi har mintes, snakka, å planlagt næste tur - Skottland. Den turen bli uten Adrian - men den ska gjennomføres. Ett minne for livet - lev livet!
I sommer kom Erke inn i livet vårres, gjænnom Team Fortress 2. Glede, glød og ønske om å gjør meir enn å ha ett friår, kom ganske fort - å det ble runder på byen med CV og søking på jobb. Spar Amfi og Nordli vart arbeidsgivera - å trivselen va stor. Men - planen va å reis te Kasakhstan i jula, å bli ein måned. Å arbeidsplassan va raus nok te å gi rom fer det. Tross all tvil, usikkerhet og alt ett mamma- og pappahjerte kan føl, vil vi aldri anger fer at Adrian fikk tatt den her reisa. Kjærlighet i kvar fiber i kroppen - glede og glød fylt gutten vårres igjæn. Samtalan vi hadd - Adrian va så lykkelig!
Ei uke me halsvondt, uten å ta kontakt me lege. Kæm skoll konj tru at herre vart slutten på live te gutten vårres. No må vi bare vent, vent på svar, vent te vi får gutten vårres heim te Norge. Så får vi all ta farvel med Adrian den dagen det bli begravelse - å vi håpe at all som ønske å kom i kirka, gjør det. Vi vil minnes ein gutt som har følt alt som kan føles i sitt unge liv - men Adrian va lykkelig i hjærtet sitt da det slutta å slå - vi som står igjæn får husk det.
Kjære Kjæreste Adrian.
Du vår kjæreste lillegutt. Du e ikke meir, værden e som et stort vakum, framtia e et værdifullt liv fattiar.
Nå så ufattelig at du ikke leve meir, at du aldri vil kunna kjenn varmen fra sola, klæmman vi vil gi dæ og kjærligheten som vi all har for dæ, det e så vont at vi heng bare i sømman av minne om dæ.
Hjærte og sjel donke i smærte i viten om at vi aldri kan hold dæ igjæn.
Du vil alltid minnes som ein god, snill, flink og omsorgsfull gutt, som har hjærte vårt for alltid.
Gla i dæ.
Glad og omsorgsfull. Leika med all - inkluderende. Så lykkelig ætte ein dag på byen - med ein pokemonpakke i lomma på tur heim. Bioniclefigura vart satt sammen på rekordtid - igjen og igjen på forskjellige måter.
Søppelbilen vart den første fasinasjonen - så fulgte godstog og gravemaskiner. Vi sto i timesvis - i årevis, fer at den gleden skoll bli ivaretatt. Aktiv i leik ute, heile året. Aktiv i leik inne - alein eller sammen me venner.
Søskenkjærlighet: ein liten ein å kos me, bli irritert på, vær "ækstramamma" fer.
Turan te Surnadal og Mimmi va ett høydepunkt, uansett årstid. Å va bæstekompisen me, va lykken fullkommen.
"Høttabåten" hos bestemor og bestefar: så mang fantastiske helga og daga vart tilbrakt der sammen me pappa.
Lørdagskaffen på "gammelobsen" - så vikti å kom før butikken åpna. Stå i kø sammen me alt folket ga glede i ein liten kropp - og så is da, mens pappa tok den kaffen.
Turan te Flatanger/Kvaløysæter, å det vi kalle "Firkanthølet".
Aktiv ja - turna overalt, sjøl på fotballbanen.
Ungdomsskolen og Beitstad Konkurranseturn. Trening 3 ganga i uka - turneringa og utfordringa, før knærne vart fer vond.
Da vart styrketræning det som vart tydd te, å d vart træna 3 te 5 ganger i uka alle år seinar, så Care treningssenter har vært ein viktig del av livet.
For "mørket" tok over den glade gutten vår - depresjonens kalde arma stramma godt, å holdt læng. Vi fikk hjølp, men den største jobben mått gjøres sjøl. Gode samtaler med søstre, om ka livet e - å konj vær.
Dataspillan Minecraft og Team Fortress 2 va favoritta. Det vart spilt me vennegjengen - den hærlige gjængen som har holdt sammen fra barneskolen og hit.
Håpet vårt e at dkk vil fortsætt å ta vare på vænnskapet. Kjæresta gjænnom åran ble vænner - gjengen vart bare utvida. Det e godt fer oss som foreldre å vit.
Alltid me musikk på øret - å spilt på keyboard og piano, gitar å det siste året. Laga musikk på data har blitt gjort fra ungdomsskoletrinn – alein, å sammen me vænnan.
I 4 år va det vasking på varmebassenget på Egge, gjennom Saniteten. 6 kvella i uka, unntatt ferier. Det va både fint og irriterende, lommepenger og ansvar, godt i ei tung tid. Så takk te Saniteten for tilliten gjennom herre åran - jobben vart satt pris på.
Turen te Irland - ein fantastisk tur der vi opplevd så my å kom så nært kvaranner. Gløden i blikket kom sakte, men sikkert tebake. Vi har mintes, snakka, å planlagt næste tur - Skottland. Den turen bli uten Adrian - men den ska gjennomføres. Ett minne for livet - lev livet!
I sommer kom Erke inn i livet vårres, gjænnom Team Fortress 2. Glede, glød og ønske om å gjør meir enn å ha ett friår, kom ganske fort - å det ble runder på byen med CV og søking på jobb. Spar Amfi og Nordli vart arbeidsgivera - å trivselen va stor. Men - planen va å reis te Kasakhstan i jula, å bli ein måned. Å arbeidsplassan va raus nok te å gi rom fer det. Tross all tvil, usikkerhet og alt ett mamma- og pappahjerte kan føl, vil vi aldri anger fer at Adrian fikk tatt den her reisa. Kjærlighet i kvar fiber i kroppen - glede og glød fylt gutten vårres igjæn. Samtalan vi hadd - Adrian va så lykkelig!
Ei uke me halsvondt, uten å ta kontakt me lege. Kæm skoll konj tru at herre vart slutten på live te gutten vårres. No må vi bare vent, vent på svar, vent te vi får gutten vårres heim te Norge. Så får vi all ta farvel med Adrian den dagen det bli begravelse - å vi håpe at all som ønske å kom i kirka, gjør det. Vi vil minnes ein gutt som har følt alt som kan føles i sitt unge liv - men Adrian va lykkelig i hjærtet sitt da det slutta å slå - vi som står igjæn får husk det.
🥺💙 vi savne dæ Adrian, tenne lys og minnes dæ i dag 2022-01-13
Tenke på dæ i dag ❤️ 2022-01-13
Love 💚 2022-01-04
Assrun Gundersen
2021-12-31
Nyttårsaften. Savn. Sorg. Enda en av disse dagene. Så vondt. Erke går inn i d nye året 5 timer før vi gjør d. Var på Egge kl 1900 i dag og "feira" nyttår sammen med henne. Disse dagene! Du er så sårt savnet, Adrian. Så elsket.
Savnet <3 Har gått en lang tur i dag. På kjente steder, men andre stier. Paradiset, Jernbanerunden - bare rundt og omkring. I 2,5 timer. Skrevet på stein. Rolf, Lars, Pappa - og Adrian. For pappa har også sovnet inn for godt. Mintes dem alle i dag - på Vaffelens dag - Adrians yndlingsdag <3 Ord - blir fattige i dag også <3
Sorgen e sort. Smerten e rød, blodrød. Savnet e ubeskrivelig. Tankan e som all tåran som trille - blanke. For Kjærligheta i mitt hjærte e for stor, for stærk, for vanskelig. Minnan bare flimre i hodet - gjør for vondt, kan itj deles, kan itj tænkes, kan itj føles! Kræftan brukes her - NO! Angst å depresjon, panikk, søvnløshet - å tåra! Å bare VÆR te. Æ savne dæ så utroli, Adrian <3
13 januar - D e gått ett år, Adrian. Å æ huske omtrent alt av den dagen - sjøl om alt gikk i svart. D har vært så tungt å VÆR i d her året. Så utroli vondt. Så mærkeli - så uvirkeli, så ufatteli! Sorgen, smerten, savnet å sinnet har vorti ein fast følgesvænn. Tåra. Æ ælske dæ <3
Kjæreste Adrian. Halloween: din yndlingsdag. Siljes bursdag. D e vanskeli å gled sæ te ein dag, samtili som d gjør så vondt å tænk på den dagen. Æ har gått tur, spist kinamat me Silje, kosa mæ, spist kake. Ei kake som gikk i gulvet da æ skoll sætt den inn i kjøleskapet. Typisk mæ! Sånn e d bare - livet! Dagan går - fortsatt. Øyeblikk der alt bli svart, der kroppen bli leddlaus, nummen - æ bruke så my kræfta på å bare holl mæ OPP! Æ e ei mamma me ein onge fer lite! D e ein pappa her som har ein onge fer lite, søstre som itj har ein bror længer. D e så VONDT! Å æ bruke røyk, sjokolade, tv, bøker........ alt som e fer å kom mæ unna smærten - den stunna. Heile tia! Men æ skrik, Adrian. Alein - men æ skrik. Æ jobbe me smærten, så godt æ kan. SORG e d vondeste ordet som finnes - æ e så full av sorg at d e tongt å VÆR! Men æ prøve. Æ savne dæ sånn. Æ har klart å gå i Byafjellet no, sotti på stein din på Byasetra. Så vondt, så godt. Svarttjønna. Dagen min vart der <3 Klare itj å SKJØNN at du e bort! Smerte. Bare smerte. Ælske dæ <3
Dagen går mot natt.. Å tåran trille - jævnt å trutt. SMERTE. Å d bli itj likar. All d her dagan som bare går. Æ tænke på å snakke om bursdagen min, Silje sin - halooween, din yndlingsdag. Prøve å hærd hjærte å sjel. Å så smell d ne i mæ - i bilen på tur heim fra byen, NYTTÅRSAFTEN! Bilda av Erke å dæ som flimre gjænnom hodet - så lykkelig! Å d gjør så vondt! Æ e så alein i smærten å savnet, Adrian. Å d e vanskeli å trøst å - når æ egentli itj klare å motta trøst - sånn e d å sånn vil d vel fortsætt å vær. Sterk - men Å så svak. Æ savne dæ så inderlig. Så smærtefullt. Så alt! Ein dag vil æ kanskje klar å si - Hvil i fred - men itj enda, Adrian! Hjærte mitt e ett svart høl - pumpe fortsatt blodet rundt i kroppen, men æ får itj pust! Savn, smerte, sorg å sinne prege fortsatt kvardagen min. Ælske dæ <3 <3 <3
Åååååå Adrian. Æ savne dæ sånn. 8 måneda sia du forlot oss i dag. D e så tungt. Å livet bare går. Æ får itj pust. Æ bruke dagan på data, på å gå tura, sjå på seria - fortræng, men samtili bearbeid. D e så forvirranes. Fer æ klare itj å virkeli ta d innover mæ - d at du e bort. Hjærtet veit, hodet vil itj vit.. Æ hell d opptatt heile tia - heile tia. Smerte i kvart åndedrag, i heile kroppen. Æ får itj pust. Æ klare itj å tænk på dæ, minnes dæ - fer æ klare itj smærten som følge me. Æ kan snakk om dæ, te anner. Skru av følelsan. Snakk me nån, kanskje. Skjønne egentli itj at d ska hjølp. Fer smerten å sinne kan itj snakkes bort. Å æ grin bare alein. Eller ve grava di, Adrian. Æ veit DU itj e der - men d e ein plass æ får kontakt me smærten i mæ sjøl på. Savne dæ sånn Æ "lægg dæ fra mæ" kvar gang æ går på tur no, Adrian. Skriv navnet ditt på ein stein - å lægg dæ fra mæ der. Ein måte å bearbeid på. Å gå videre på. Bare gå..........................................
Lange å tunge daga. I går formiddag mista vi enda ein av mannfolkan vårres. Lars trakk sitt siste åndedrag ætte 12 daga på sykehuset. Endeli fikk han fred. Å vi ro. Vondt å sjå nån du e gla i strev sånn. Å så rippe d opp sorgen ætte dæ så my. Æ savne dæ så inderli. D e så hardt å vær i d her livet. Æ orke itj å forhold mæ te glede. Æ orke itj å forhold mæ te nå egentli. Æ bare gjør d æ må, å d som e rætt. Hjølp anner. Vær opptatt. Å slæpp taket innimellom - d kræve sæ fram d. Manisk. Æ savne dæ sånn. SORG. SVART. SMERTE. SAVN.
20 år. I dag skolla du ha blitt 20 år. D e så vondt. Punktum. Smerte, sorg, savn å sinne. Styrke te å klar kvardagen. Æ klare itj å "minnes" goe tia, Adrian. Minnan gjør bare dobbelt ondt. Æ e så gla i dæ - æ savne dæ så innmari. Du va ett av to anker, som no e bort. Å den her dagen kjennes d virkeli. Æ va på Egge i mårest. Æ klart å spill sangen fer oss igjæn. Å æ har kjørt Lady på skroten i dag! Ho gravlægges fer mæ i dag, sjøl om æ må nedover igjæn på mandag. Ferie der. Men avgjørelsa e riktig - ingen anner enn du skoll kjør Lady. Ett mål fer dagen e å bestill kinamat - har itj klart d tiliar, Adrian. D e så nært te dæ. Men æ spist kinamat før du kom inn i livet mitt å - no må æ minnes dæ - så æ ska bestill d i dag. Spis sammen me Silje. D e mang som vil minnes dæ spessielt i dag, Adrian. Ta en whisky fer dæ, ein øl. Æ tar ein baileys i kvell. Tåran flømme - sorgen e svart. Æ hilse fra Erke, fra mamman å pappan hennes. Vi har dæ i hjærtet vårres <3 <3 <3