Informasjon

Knut Moe

  • 11.06.1923 - 16.12.2018

Minnetale

Kjære pappa, svigerfar, morfar,&nbsp; farfar,og&nbsp; oldefar. Du ble født 11.juni 1923 her i Steinkjer. Nærmere bestemt på Sneppen. Du var eldste barnet til Astrid og Johannes Moe. I løpet av dine 7 første år fikk du 2 søstre, Molla og Reidun .Du ble døpt og konfirmert i Steinkjer gamle kirke. Du vaks opp på Steinkjer gamle skole, rett ned i gata her, hvor farfar jobbet som vaktmester i mange år, og som han mottok kongens fortjenestemedalje for. Dette var du stolt av&nbsp; , og snakket om helt til det siste. Du var en godt likt og en snill storebror og du var stolt over dine to søstre. Dere hadde hele livet et nært samhold, dere var aktive i turn og idrett alle tre, og var ofte sammen på hytta ved Reinsvatnet eller Stortjønna. Du mistet tante Reidun i 1987, og for akkurat 6 år siden i dag tok vi avskjed her i kapellet med tante Molla.&nbsp;&nbsp;<br /> &nbsp;<br /> Du har fortalt at den dagen du skulle kjøre opp, tok du lastebilen til din onkel Birger, kjørte selv opp til bilsakskyndig og dro derfra med lappen ihånda.&nbsp; Du hjalp senere Birger med å kjøre lastebil ved ulike anledninger.<br /> &nbsp;<br /> Du&nbsp; jobbet hos kjøpmann Strand her i Steinkjer, samtidig som du gikk 3årig teknisk&nbsp; aftenskole.&nbsp; I 1942 gjennomførte du Handelsskole i Trondheim.&nbsp;<br /> &nbsp;<br /> I okkupasjonstida reiste du til Sverige hvor du ble innrullert august 1944 ved de norske avdelinger, der tjenestegjorde du til i mai 1945 hvor du fulgte de norske avdelinger tilbake til&nbsp; Norge. Du tjenestegjorde som lagfører, nest-troppsjef og sersjant ved forskjellige avdelinger helt til mars 1948. Fra September 1948 var du&nbsp; 1 år som sersjant i militærpolitiet ved brigade 491 i Tyskland. Du oppnådde løytnant,s grad. I Attestene dine fra militæret beskrives du som rolig og avbalansert, høffelig og med et vinnende vesen,grei og samarbeide med. I tillegg var du selskapelig, med godt humør og god sans for humor. Og sånn var du hele livet.<br /> &nbsp;<br /> Du jobbet også en periode hos murmester Sverre Aars i Steinkjer .<br /> &nbsp;<br /> Så møtte du mamma og dere ble gift i 1950; flyttet deretter til Malm. Etterhvert kjøpte dere egen bolig øverst oppi Korea, som ble vårt barndomshjem.Dere fikk 4 barn. Trude , Lars, Tore og meg (Bente. )Tore døde bare 3 dager gammel.<br /> &nbsp;<br /> Du ble ansatt i gruva&nbsp; i Fosdalens bergverk i 1952,&nbsp; her var helt til du gikk av med pensjon.&nbsp; Du har også vært på Svalbard og jobbet når Trude var lita. Jobben i gruva var ikke for pingler, og da alarmen gikk satt vi i spenning hjemme og lurte på om du kom hjem igjen i god behold. Du har opplevd å miste flere arbeidskolleger.&nbsp;<br /> &nbsp;<br /> Du var en svært aktiv pappa, og du var mye på farten . Du fulgte Lars tett opp i idretten, samtidig med at du var både formann i idrettslaget, og kinomaskinist .Du la igjen et godt stykke arbeid i etableringen av&nbsp; Malmdagene.&nbsp;<br /> &nbsp;<br /> Ferieturene vi husker fra barndommen var på hytta på Holden, spesielt i påsken med lange skiturer, varm sjokolade,og fisking på isen. Ekstra stor stas var det påskeaften når småfly dumpet aviser ned på isen og vi fikk ferske nyheter. Du hadde et ekstra godt øye til Kvennbekken , hytta på Reinsvatnet , som farfar hadde bygd, der lærte vi alle å&nbsp; svømme, å ro, sette garn og lage rakfisk.&nbsp; Etterhvert&nbsp; ble det bilturer til både&nbsp; Østersund, Troms og Østlandet.&nbsp; Vi hadde en aktiv, trygg og god oppvekst.Vi savnet ingenting. Døra vår var alltid åpen for den som ville.enten det var familie, naboer, eller ungdommen.&nbsp; Vi hadde mye besøk. Du var svært sosial og du elska å danse. Du ble morfar allerede i 1969, og fikk til sammen 6 barnebarn, og etterhvert har det kommet til 11 oldebarn. Alle med en nær tilknytning til deg. Takk for at du har vært en ivrig fotograf og filmskaper har du sørget for at minnene lever videre.&nbsp; Mamma fikk kreft og døde i 1981, bare 48 år gammel. Å miste mamma i en alder av 15 år var tøft, men du sa at dette skal vi klare sammen . Heldig var jeg som hadde eldre søsken.&nbsp; <br /> Etterhvert kom heldigvis Ella inn i livet ditt... og i vårt. Dere har vært sammen i over 35 år, og således stått ved din side når barnebarn og oldebarn har kommet til.Dere har reist på mange turer sammen ,både i inn og utland . Flere somrer og vinter har dere feriert i Rondane, hvor du blant annet konkurrerte om å bli Høvringenmester i boccia. Nye venner kom til under disse turene. Du var 85 år når du og Ella reiste til Florida for å besøke ditt barnebarn Camilla, det var en flott opplevelse for dere og du kom selvsagt hjem brun og blid med cowboyhatt på hode. Du og Ella var alltid på farten , og etter at dere flyttet til Mære, kjørte du til Malm en gang i uka for å trene « gamlingene»,&nbsp; når sant skal sies så var nok du en av de eldste.&nbsp; Som pensjonist tok du også på deg jobben som julenisse på zebrasenteret.<br /> &nbsp;<br /> Du har vært med i veteranforeningen for Tysklandsbrigaden, foreningen gamle Steinkjer, og seniordansen på Sparbu. Du tok idrettsmerket i mange år, både sammen med mamma og Ella,og statuetten har tronet i stua i lang tid. Du stilte sågar i nm i friidrett for veteraner.&nbsp;<br /> &nbsp;<br /> Du var stolt når du leste reportasjen i Trønderavisa om 3 generasjoner Moe som stilte på friidrettsbanen under samme arrangement. Du, Lars og Andreas . Nå har Andreas bare bildet og minnene igjen. Det gikk hardt innpå deg&nbsp; når Lars gikk bort for 4 1/2 år siden. Du sa ikke så mye, men vi så det på deg. Det viktigste for oss var å være sammen med deg i tiden etter dette. I september flyttet du og Ella inn på bofellesskapet på Hamrum, her fikk dere det fantastisk fint. Du trivdes godt og hadde livsmot fremdeles . Helt til uka før jul.. Du begynte å hangle litt tidlig i uka, men det var først natt til 14 det forverret seg. Du hadde Ingen smerter, noe du selv bekreftet . Natt til 16. Desember sovnet du stille inn, på sykehuset Levanger med dine nærmeste rundt deg, på radioen hørtes stille julemusikk og vi fikk en fin stund sammen. Takk for alt du var for oss gjennom et langt rikt liv.&nbsp; Vi tar vare på minnene og du er aldri så nære som når du er borte. Ditt beste uttrykk var «alle tiders»&nbsp;&nbsp; For oss var DU alle tiders.<br /> &nbsp;