Kjære pappa, svigerfar, morfar, farfar,og oldefar.
Du ble født 11.juni 1923 her i Steinkjer. Nærmere bestemt på Sneppen. Du var eldste barnet til Astrid og Johannes Moe. I løpet av dine 7 første år fikk du 2 søstre, Molla og Reidun .Du ble døpt og konfirmert i Steinkjer gamle kirke. Du vaks opp på Steinkjer gamle skole, rett ned i gata her, hvor farfar jobbet som vaktmester i mange år, og som han mottok kongens fortjenestemedalje for. Dette var du stolt av , og snakket om helt til det siste.
Du var en godt likt og en snill storebror og du var stolt over dine to søstre. Dere hadde hele livet et nært samhold, dere var aktive i turn og idrett alle tre, og var ofte sammen på hytta ved Reinsvatnet eller Stortjønna. Du mistet tante Reidun i 1987, og for akkurat 6 år siden i dag tok vi avskjed her i kapellet med tante Molla. <br />
<br />
Du har fortalt at den dagen du skulle kjøre opp, tok du lastebilen til din onkel Birger, kjørte selv opp til bilsakskyndig og dro derfra med lappen ihånda. Du hjalp senere Birger med å kjøre lastebil ved ulike anledninger.<br />
<br />
Du jobbet hos kjøpmann Strand her i Steinkjer, samtidig som du gikk 3årig teknisk aftenskole. I 1942 gjennomførte du Handelsskole i Trondheim. <br />
<br />
I okkupasjonstida reiste du til Sverige hvor du ble innrullert august 1944 ved de norske avdelinger, der tjenestegjorde du til i mai 1945 hvor du fulgte de norske avdelinger tilbake til Norge. Du tjenestegjorde som lagfører, nest-troppsjef og sersjant ved forskjellige avdelinger helt til mars 1948. Fra September 1948 var du 1 år som sersjant i militærpolitiet ved brigade 491 i Tyskland. Du oppnådde løytnant,s grad. I Attestene dine fra militæret beskrives du som rolig og avbalansert, høffelig og med et vinnende vesen,grei og samarbeide med. I tillegg var du selskapelig, med godt humør og god sans for humor. Og sånn var du hele livet.<br />
<br />
Du jobbet også en periode hos murmester Sverre Aars i Steinkjer .<br />
<br />
Så møtte du mamma og dere ble gift i 1950; flyttet deretter til Malm. Etterhvert kjøpte dere egen bolig øverst oppi Korea, som ble vårt barndomshjem.Dere fikk 4 barn. Trude , Lars, Tore og meg (Bente. )Tore døde bare 3 dager gammel.<br />
<br />
Du ble ansatt i gruva i Fosdalens bergverk i 1952, her var helt til du gikk av med pensjon. Du har også vært på Svalbard og jobbet når Trude var lita. Jobben i gruva var ikke for pingler, og da alarmen gikk satt vi i spenning hjemme og lurte på om du kom hjem igjen i god behold. Du har opplevd å miste flere arbeidskolleger. <br />
<br />
Du var en svært aktiv pappa, og du var mye på farten . Du fulgte Lars tett opp i idretten, samtidig med at du var både formann i idrettslaget, og kinomaskinist .Du la igjen et godt stykke arbeid i etableringen av Malmdagene. <br />
<br />
Ferieturene vi husker fra barndommen var på hytta på Holden, spesielt i påsken med lange skiturer, varm sjokolade,og fisking på isen. Ekstra stor stas var det påskeaften når småfly dumpet aviser ned på isen og vi fikk ferske nyheter. Du hadde et ekstra godt øye til Kvennbekken , hytta på Reinsvatnet , som farfar hadde bygd, der lærte vi alle å svømme, å ro, sette garn og lage rakfisk. Etterhvert ble det bilturer til både Østersund, Troms og Østlandet. Vi hadde en aktiv, trygg og god oppvekst.Vi savnet ingenting. Døra vår var alltid åpen for den som ville.enten det var familie, naboer, eller ungdommen. Vi hadde mye besøk. Du var svært sosial og du elska å danse. Du ble morfar allerede i 1969, og fikk til sammen 6 barnebarn, og etterhvert har det kommet til 11 oldebarn. Alle med en nær tilknytning til deg. Takk for at du har vært en ivrig fotograf og filmskaper har du sørget for at minnene lever videre. Mamma fikk kreft og døde i 1981, bare 48 år gammel. Å miste mamma i en alder av 15 år var tøft, men du sa at dette skal vi klare sammen . Heldig var jeg som hadde eldre søsken.
<br />
Etterhvert kom heldigvis Ella inn i livet ditt... og i vårt. Dere har vært sammen i over 35 år, og således stått ved din side når barnebarn og oldebarn har kommet til.Dere har reist på mange turer sammen ,både i inn og utland . Flere somrer og vinter har dere feriert i Rondane, hvor du blant annet konkurrerte om å bli Høvringenmester i boccia. Nye venner kom til under disse turene. Du var 85 år når du og Ella reiste til Florida for å besøke ditt barnebarn Camilla, det var en flott opplevelse for dere og du kom selvsagt hjem brun og blid med cowboyhatt på hode. Du og Ella var alltid på farten , og etter at dere flyttet til Mære, kjørte du til Malm en gang i uka for å trene « gamlingene», når sant skal sies så var nok du en av de eldste. Som pensjonist tok du også på deg jobben som julenisse på zebrasenteret.<br />
<br />
Du har vært med i veteranforeningen for Tysklandsbrigaden, foreningen gamle Steinkjer, og seniordansen på Sparbu. Du tok idrettsmerket i mange år, både sammen med mamma og Ella,og statuetten har tronet i stua i lang tid. Du stilte sågar i nm i friidrett for veteraner. <br />
<br />
Du var stolt når du leste reportasjen i Trønderavisa om 3 generasjoner Moe som stilte på friidrettsbanen under samme arrangement. Du, Lars og Andreas . Nå har Andreas bare bildet og minnene igjen. Det gikk hardt innpå deg når Lars gikk bort for 4 1/2 år siden. Du sa ikke så mye, men vi så det på deg. Det viktigste for oss var å være sammen med deg i tiden etter dette.
I september flyttet du og Ella inn på bofellesskapet på Hamrum, her fikk dere det fantastisk fint. Du trivdes godt og hadde livsmot fremdeles . Helt til uka før jul.. Du begynte å hangle litt tidlig i uka, men det var først natt til 14 det forverret seg. Du hadde Ingen smerter, noe du selv bekreftet . Natt til 16. Desember sovnet du stille inn, på sykehuset Levanger med dine nærmeste rundt deg, på radioen hørtes stille julemusikk og vi fikk en fin stund sammen. Takk for alt du var for oss gjennom et langt rikt liv. Vi tar vare på minnene og du er aldri så nære som når du er borte. Ditt beste uttrykk var «alle tiders» For oss var DU alle tiders.<br />
Kjære pappa, svigerfar, morfar, farfar,og oldefar.
Du ble født 11.juni 1923 her i Steinkjer. Nærmere bestemt på Sneppen. Du var eldste barnet til Astrid og Johannes Moe. I løpet av dine 7 første år fikk du 2 søstre, Molla og Reidun .Du ble døpt og konfirmert i Steinkjer gamle kirke. Du vaks opp på Steinkjer gamle skole, rett ned i gata her, hvor farfar jobbet som vaktmester i mange år, og som han mottok kongens fortjenestemedalje for. Dette var du stolt av , og snakket om helt til det siste.
Du var en godt likt og en snill storebror og du var stolt over dine to søstre. Dere hadde hele livet et nært samhold, dere var aktive i turn og idrett alle tre, og var ofte sammen på hytta ved Reinsvatnet eller Stortjønna. Du mistet tante Reidun i 1987, og for akkurat 6 år siden i dag tok vi avskjed her i kapellet med tante Molla. <br />
<br />
Du har fortalt at den dagen du skulle kjøre opp, tok du lastebilen til din onkel Birger, kjørte selv opp til bilsakskyndig og dro derfra med lappen ihånda. Du hjalp senere Birger med å kjøre lastebil ved ulike anledninger.<br />
<br />
Du jobbet hos kjøpmann Strand her i Steinkjer, samtidig som du gikk 3årig teknisk aftenskole. I 1942 gjennomførte du Handelsskole i Trondheim. <br />
<br />
I okkupasjonstida reiste du til Sverige hvor du ble innrullert august 1944 ved de norske avdelinger, der tjenestegjorde du til i mai 1945 hvor du fulgte de norske avdelinger tilbake til Norge. Du tjenestegjorde som lagfører, nest-troppsjef og sersjant ved forskjellige avdelinger helt til mars 1948. Fra September 1948 var du 1 år som sersjant i militærpolitiet ved brigade 491 i Tyskland. Du oppnådde løytnant,s grad. I Attestene dine fra militæret beskrives du som rolig og avbalansert, høffelig og med et vinnende vesen,grei og samarbeide med. I tillegg var du selskapelig, med godt humør og god sans for humor. Og sånn var du hele livet.<br />
<br />
Du jobbet også en periode hos murmester Sverre Aars i Steinkjer .<br />
<br />
Så møtte du mamma og dere ble gift i 1950; flyttet deretter til Malm. Etterhvert kjøpte dere egen bolig øverst oppi Korea, som ble vårt barndomshjem.Dere fikk 4 barn. Trude , Lars, Tore og meg (Bente. )Tore døde bare 3 dager gammel.<br />
<br />
Du ble ansatt i gruva i Fosdalens bergverk i 1952, her var helt til du gikk av med pensjon. Du har også vært på Svalbard og jobbet når Trude var lita. Jobben i gruva var ikke for pingler, og da alarmen gikk satt vi i spenning hjemme og lurte på om du kom hjem igjen i god behold. Du har opplevd å miste flere arbeidskolleger. <br />
<br />
Du var en svært aktiv pappa, og du var mye på farten . Du fulgte Lars tett opp i idretten, samtidig med at du var både formann i idrettslaget, og kinomaskinist .Du la igjen et godt stykke arbeid i etableringen av Malmdagene. <br />
<br />
Ferieturene vi husker fra barndommen var på hytta på Holden, spesielt i påsken med lange skiturer, varm sjokolade,og fisking på isen. Ekstra stor stas var det påskeaften når småfly dumpet aviser ned på isen og vi fikk ferske nyheter. Du hadde et ekstra godt øye til Kvennbekken , hytta på Reinsvatnet , som farfar hadde bygd, der lærte vi alle å svømme, å ro, sette garn og lage rakfisk. Etterhvert ble det bilturer til både Østersund, Troms og Østlandet. Vi hadde en aktiv, trygg og god oppvekst.Vi savnet ingenting. Døra vår var alltid åpen for den som ville.enten det var familie, naboer, eller ungdommen. Vi hadde mye besøk. Du var svært sosial og du elska å danse. Du ble morfar allerede i 1969, og fikk til sammen 6 barnebarn, og etterhvert har det kommet til 11 oldebarn. Alle med en nær tilknytning til deg. Takk for at du har vært en ivrig fotograf og filmskaper har du sørget for at minnene lever videre. Mamma fikk kreft og døde i 1981, bare 48 år gammel. Å miste mamma i en alder av 15 år var tøft, men du sa at dette skal vi klare sammen . Heldig var jeg som hadde eldre søsken.
<br />
Etterhvert kom heldigvis Ella inn i livet ditt... og i vårt. Dere har vært sammen i over 35 år, og således stått ved din side når barnebarn og oldebarn har kommet til.Dere har reist på mange turer sammen ,både i inn og utland . Flere somrer og vinter har dere feriert i Rondane, hvor du blant annet konkurrerte om å bli Høvringenmester i boccia. Nye venner kom til under disse turene. Du var 85 år når du og Ella reiste til Florida for å besøke ditt barnebarn Camilla, det var en flott opplevelse for dere og du kom selvsagt hjem brun og blid med cowboyhatt på hode. Du og Ella var alltid på farten , og etter at dere flyttet til Mære, kjørte du til Malm en gang i uka for å trene « gamlingene», når sant skal sies så var nok du en av de eldste. Som pensjonist tok du også på deg jobben som julenisse på zebrasenteret.<br />
<br />
Du har vært med i veteranforeningen for Tysklandsbrigaden, foreningen gamle Steinkjer, og seniordansen på Sparbu. Du tok idrettsmerket i mange år, både sammen med mamma og Ella,og statuetten har tronet i stua i lang tid. Du stilte sågar i nm i friidrett for veteraner. <br />
<br />
Du var stolt når du leste reportasjen i Trønderavisa om 3 generasjoner Moe som stilte på friidrettsbanen under samme arrangement. Du, Lars og Andreas . Nå har Andreas bare bildet og minnene igjen. Det gikk hardt innpå deg når Lars gikk bort for 4 1/2 år siden. Du sa ikke så mye, men vi så det på deg. Det viktigste for oss var å være sammen med deg i tiden etter dette.
I september flyttet du og Ella inn på bofellesskapet på Hamrum, her fikk dere det fantastisk fint. Du trivdes godt og hadde livsmot fremdeles . Helt til uka før jul.. Du begynte å hangle litt tidlig i uka, men det var først natt til 14 det forverret seg. Du hadde Ingen smerter, noe du selv bekreftet . Natt til 16. Desember sovnet du stille inn, på sykehuset Levanger med dine nærmeste rundt deg, på radioen hørtes stille julemusikk og vi fikk en fin stund sammen. Takk for alt du var for oss gjennom et langt rikt liv. Vi tar vare på minnene og du er aldri så nære som når du er borte. Ditt beste uttrykk var «alle tiders» For oss var DU alle tiders.<br />
Kjære Farfar
Ein farfar i livet skulle alle ha, synger Odd Nordstoga, - Og du har så absolutt vært en farfar i livet.
Du har stilt opp for mæ heile tia, tatt mæ med på hyttetur, oppdagelsesferd i fjellet og du har fulgt mæ opp i idrett, til og med når æ fant ut at æ skulle drive med skihopping va du interessert, selv om det var på friidrettsbanen du var ivrigst.
Du har lært mæ å stable ved, for gutta måtte kunne det sa du. Du har lært meg å jukse i kortspill, for det måtte man jo gjør om man skull vinn. Og du gjord det med ett lurt smil
Det er du som har lært mæ å ro båt, etter utallige timer med hamling på Reinsvatne. Det va å i Kveinnbækken æ lært mæ å sætt garn, noe vi ofte gjorde når vi var der. Æ var stort sett med hver gang, men hvis æ ikke var med, så var det for å tjuvtræn i ringkast. For der var du storspæller.
Når vi er inn på garnfiske, så husker jeg du fikk det travel når jeg i en alder av 6-7 år fortalte alle kollegaene til Ella på trygdekontoret at vi bedreiv tyvfiske. Du hadde jo utelatt å fortelle mæ at det var fiskeforbud der vi va, når vi dro på fisketur.
Ei helg på Malm var forholdsvis forutsigbar. Fredags kveld var det grandiosa, varmet i microen. Lørdag var det tur til Prix på Sainna for levering av tippekupongen vi hadde fylt ut sammen. Æ e fortsatt usikker på om nånn av oss hadd peiling på fotbaill, men æ har inntrykk av at det ramla inn en gevinst innimellom.
I gangen på Prix sto det ett kronespæll. Skull ikke forbaus mæ om du var norgesmester i kronespæll, for der kom det som oftest ut meir peng enn vi putta på, og en liten tur på butikken for levering av tipping tok oftest mang tima. Både på grunn av kronespællet, men å for at du møtt kjentfolk uansett korr du snudd dæ.
Farfar, for mæ va du en farfar som alltid va te stede, du va nyskjerrig og interesert. Du va alltid i godt humør og smile ditt speila godheta di.
Savnet blir stort, Hæls Pappa
Ååå kag har många härliga minnen från Malm då jag hälsade på mormor. Knut är en av dem alla, jag vet att jag var och gjorde bus, ställde massor av frågor och att huset där Knut bor alltid har funnits där sommar som vinter. Kommer även ihåg allt gott fikabröd som serverades ✨ Se nu till att ha det alldeles fantastiskt med mormor & morfar och var beredd på att duka upp fikabrödsbordet om ca 52 år för då kommer jag och är vansinnigt sugen på kaffe ☀️✨
Jeg minnes morfar som en raus, positiv, munter, ærlig og veldig tilstedeværende mann. Han var jo veldig redd for å gå glipp av moroa og var oftest sist i seng på selskap, når han hadde fått snakka med alle og dansa den siste dansen. Morfar var en veldig sosial fyr, med et lysende Glimt i øyet, og det var lett å kjenne at han storkoste seg når han fikk være sammen med flokken sin, store som små.
At jeg skulle få besøk av morfar, Ella og tante Jorid (Bartnes) da jeg bodde i USA i 2008, hadde jeg ikke trodd! Men, joda - Kirsti (storesøster) tok de med seg over dammen og vi hadde nesten 14 dager sammen i herlige Florida. Morfar kjøpte seg cowboy-hatt, selvfølgelig!
Rastløsheten og det ivrige genet (maur i rompa!) har jeg nok arvet av Knut - og glad i å fotografere er jeg også, akkurat som morfar. Selv om han nok var en bedre repporter enn meg:) For mine barn var morfar en veldig god oldefar, sammen med oldemor Ella - de ville ha besøk så ofte som mulig og selv om vi ikke fikk besøkt så hyppig som jeg skulle ha ønsket, har jeg utrolig mange gode minner fra alle stunder sammen - på Malm, på hytta i Kveinbekken, på Mære og overalt der storfamilien møttes.
Hjertet blir aldri fullt og vi kommer til å bære morfar med oss i hjertene våre, for alltid❤️
Camilla, Beck og Levi
Jeg vil huske Knut som en snill mann og en god nabo i korea og jeg traff Knut og Ella på Høvringen da jeg jobba der sommeren 83 og 84 .En gang på 70 tallet hadde Knut en rød saab og jeg og Kirsti fikk være med på en kjøretur til Ressemmåsen, jeg var 9 år og Kirsti 6 år, Kirst som var så lita fikk plass på hatthylla i bakruta og der lå hun og kosa seg under turen.Knut var alltid blid og trivelig, jeg var også med på hytta ved Reinsvatnet i steinkjer og Holden. Minnene lever videre.Fred over ditt minne.
Du minnes i kjærlighet, takk for den du var for oss. Vi savner deg, din stemme og latter.
«Ved Rondane
No ser eg atter slike fjell og dalar,
som deim eg i min fyrste ungdom såg,
og sama vinden heite panna svalar,
og gullet ligg på snjo som før det låg.
Det er eit barnemål som til meg talar
og gjer meg tankefull men endå fjåg.
Med ungdomsminne er den tala blandad:
Det strøymer på meg så eg knapt kan anda.
Ja, livet strøymer på meg som det strøymde,
når under snjo eg såg det grøne strå.
Eg drøymer no, som før eg alltid drøymde,
når slike fjell eg såg i lufti blå.
Eg gløymer dagsens strid, som før eg gløymde,
når eg mot kveld av sol eit glimt fekk sjå.
Eg finner vel eit hus som vil meg hysa,
når soli heim til notti vil meg lysa.»